– ร felle trรฆr er ingen gullgruve, men dette er drรธmmejobben min, sier Halvor Skoe (52) fรธr han lar traktoren klatre 700 meter oppover en smal og bratt skogsvei. Oppi lia har han sitt daglige paradis.
– Jeg fant aldri noe fag jeg likte pรฅ skolen. Jeg droppet ut bรฅde fra videregรฅende og skogskolen. Det ble for teoretisk. Siden har jeg jobbet med mye forskjellig, men for rundt 15 รฅr siden begynte jeg med tรธmmerhogging pรฅ fulltid.
– Jeg feller i egen skog og tar oppdrag hos andre pรฅ timebasis, forklarer Halvor, som bor pรฅ Vreim gรฅrd i Bรธ i Telemark.
Han har stoppet traktoren pรฅ den eneste lille flate flekken i det bratte terrenget. Der tar han fram pulverkaffe og termos med varmt vann. En porsjon snus av typen lรธs plasseres. I skjortelomma har han fjernkontrollen til vinsjen og sikringsradioen.
Tรธmmerhogger
– Jeg prรธver รฅ fรฅ tak i jobber der jeg rydder veitraseer, nye hyttefelt og boligfelt, men jeg liker best tรธmmerhogging. Jeg jobber i skauen sammen med en kamerat nรฅr han ikke er pรฅ anlegg.
– Jeg har en forstรฅelsesfull og snill kone, som lar meg holde pรฅ i skauen. Hun er revisor og sรธrger for fast inntekt. Hun ordner alt av regninger, epost og melder inn tรธmmer til AT Skog. Jeg er helt allergisk mot data, sier Halvor og humrer litt, men innrรธmmelsen kommer med et svรฆrt bestemt og overbevisende blikk.
Allergiker ble hekta
Det skulle aldri skje at han surret seg inn i en digital verden, men sรฅ begynte det รฅ bli tungvint at kona stadig skulle vise ham innlegg fra andre selvhoggere pรฅ Facebook-gruppa ยซSkogsdrift gammel og nyยป.
– Jeg ble rett og slett litt hekta og nรฅ fรธlger jeg det som skjer i den gruppa. Jeg sjekker ogsรฅ nettet for maskiner. Pรฅ รธnskelista stรฅr en rammestyrt skogstraktor. Jeg har en som er รฅpen, sรฅ jeg skulle gjerne hatt en ikke altfor utrangert John Deere skidder fra 1980-tallet med varmeapparat. De gamle rakkerne er veldig populรฆre. De koster fort oppunder 300 000 kroner. Og jeg vil gjerne kjรธpe en lassbรฆrer. Det hadde spart meg for mye slit.
Halvor har meldt inn 65 kubikk med tรธmmer fra egen skog til AT Skog. Med en 18 รฅr gammel traktor og en nyere vinsj, klarer han รฅ kjรธre fire lass med tรธmmer ned fra lia pรฅ en arbeidsdag.
– Slutter fรธr jeg er sliten
– Jeg jobber i รฅtte timer. Da klarer jeg ikke mer. Jeg avslutter fรธr jeg blir for sliten. Jeg gidder ikke รฅ ta sjanser. Faren min var nรฆr ved รฅ kappe av seg beinet. Da lรฆrte han รฅ bruke vernebukse.
– Med รฅrene blir jeg litt tregere i reaksjonen, sรฅ jeg trรฅkker alltid snรธen godt med rundt treet jeg skal felle og rydder bort kvist. Da har jeg en rรธmningsvei om treet skulle ta en overraskende vending.
Halvor med dataallergi har noen utfordringer som selvhogger. Hva gjorde han for eksempel da han mรฅtte ta nytt kurs i Norsk PEFC Skogstandard?
– Du, jeg tok faktisk nettkurset, sier Halvor fornรธyd.
– Kona hjalp meg og sa hvordan jeg skulle klikke meg videre gjennom kurset. PEFC er viktig. Det mรฅ vรฆre i orden. Jeg har hatt revisjon av hogsten min og resultatet var veldig bra, sier selvhoggeren.
En rase i vekst?
– Mange sier at vi som hogger selv er en utdรธende rase, men det tror jeg ikke. Jeg ser flere og flere som jobber manuelt i skauen. Det er dessuten behov for folk som kan bruke motorsag i mange bygg- og anleggsprosjekter. Jeg trives likevel best oppi dette terrenget, der folk tror at det ikke er mulig รฅ hogge. Dette er min form for ekstremsport, presiserer Halvor Skoe.
Som ekstremsportutรธver har han kuttet ut tre liter cola daglig.
– Jeg ble tjukk. Jeg fikk problemer med รฅ bรธye meg da jeg jobbet i skauen. Nรฅ drikker jeg bare noen bokser i uka.
Vรฅr med vedproduksjon
Etter en bratt nedovertur med tรธmmerstokker slepende bak traktoren, plasserer Halvor stokkene i ulike hauger. Vedtรธmmer er for tiden mest verdt. Det beholder han selv, for nรฅr vรฅren kommer skal han bytte ut hogging med vedproduksjon. Med รธkt etterspรธrsel etter ved fra รฅr til รฅr, betyr det at han kan bidra med noen kroner inn i husholdningen pรฅ Vreim gรฅrd.
