Skogbrannfare? Raymond har planen klar

– Det er ikke trivelig på jobben når det blir for tørt. Jeg sitter og føler på det hele tida.

– Jeg ser rundt meg og bak meg. Jeg må være veldig oppmerksom, sier skogsmaskinfører Raymond Lie.

– Det kom ei lita skur i går, sier Jan Erik Svendsen. Han kjører tømmeret, som Raymond hogger, ut av skogen med lassbæreren.

Han er minst like mye på hugget i tilfelle en gnist utvikler seg til svidd lukt.

Begge har tre brannslokkingsapparat i maskinen.

– De kan selvsagt benyttes til å slokke brann i terrenget, men er først og fremst med for å kvele flammer i maskinen, sier Raymond.

– Vi har begge en vanndunk, brannstryker, brannhakke og spredekanne fastspent til maskinene. Det kan se ut som lite utstyr for å slokke en skogbrann, men poenget er at vi kjapt kan gjøre noe mens vi venter på brannvesenet. Det viktigste er å varsle brannvesenet raskt, sier Jan Erik.

I en skogbrann vil også skogentreprenørene bidra med å hogge branngater etter forespørsel fra brannvesenet.

Da er store maskiner, som kan rydde bort vegetasjon raskt, svært nyttig. Der flammene ikke finner noe brennbart, vil skogbrannen dø ut.

Den vanligste årsaken til skogbranner er bålbrenning og grilling. Alle som daglig jobber i og nær skogen, kan bidra til å oppdage skogbrann kjapt.

Se skogbrannfareindeksen: Skogbrannfare.met.no

Forsikringsselskapet Skogbrand, som eies av 42 000 skogeiere, delte ut slukkeutstyr til skogsmaskinfirma over hele landet i 2018.

Beredskapspakken, som består av 25 liters vanndunk, vannkanne med spredehode, brannstryker/smekke og hakke, er satt sammen etter anbefaling fra brannvesenet.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) melder at 9 av 10 branner i skog og utmark skyldes menneskelig aktivitet.

Bestill skogbrannplakat: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

Skogsmaskinførerne har sine alternative løsninger om skogbrannfaren er stor.

– I tørre perioder unngår vi furuhogster på åsene. Der er faren for brann størst i den skrinne og tørre jorda, sier Jan Erik.

Skogsentreprenørene legger også fraktruta ut av skogen hensiktsmessig for å unngå kjøring over fjell og stein.

– Det er ikke til å unngå at det gnistrer når kjettingen møter stein. Da kan vi for eksempel kjøre på bar i stedet eller ta av kjettingene, sier Raymond.

Når det felte treet kvistes, legger skogsmaskinføreren grankvistene i traseen der maskinene kjører.

Kvistene beskytter skogbunnen. Og det oppstår heller ingen gnist mellom kjetting og grankvist.

– Ingen av oss har opplevd svidd lukt og branntilløp. I tørre perioder hogger vi heller om kvelden og går brannvakt i terrenget, forklarer Raymond, som driver eget firma i Porsgrunn med fem ansatte.

Firmaet utfører oppdrag med lastebil, gravemaskin og skogsmaskin.

– Vi trives veldig godt med jobben. Skogeiere er hyggelig folk. Vi har frihet i jobben og bestemmer selv om vi skal begynne klokka fem eller sju om morgenen.

– Det er ikke mye mas, oppsummerer de to i sommervarmen.