Ikke all skog skal hugges
Noe skal ogsรฅ vernes
Jan Ivar Rรธdland og Maria Knagenhjelm mรธtes i et omrรฅde pรฅ Vestlandet som skogeier har tilbudt til vern. Landskapet har vรฆrt urรธrt i lang tid. Vi er omgitt av levende og dรธde trรฆr og et yrende fugleliv. Tar vi en nรฆrmere titt pรฅ den dรธde veden, ser vi ogsรฅ et mikroliv de fleste av oss ikke kjenner til i skogen rundt oss.
โ Mange synes det er viktig รฅ ta vare pรฅ elefanter og geparder i Afrika, men her i Norge har vi ogsรฅ sjeldne, truede arter. Gul pรฆrelav, gubbeskjegg, hvitryggspett og mange andre spennende arter. De trenger nettopp dรธd ved, gamle trรฆr, myr og kontinuitet i skogen. Her er det mange spennende arter, sier Maria.
Hun er naturforvalter for Statsforvalteren i Vestland og arbeider tett med AT Skog med frivillig vern av skog.
โ Gammelskog er ogsรฅ viktig for klimaarbeidet vi har i Norge og ikke minst for รฅ oppfylle internasjonale forpliktelser med biologisk mangfold, presiserer Maria.
Stortinget har vedtatt at 10 prosent av skogen i Norge skal vernes. Det skal skje med frivillighet og ikke tvang.
โ Derfor er samhandlingen mellom forvaltningen og oss i AT Skog viktig. Slik kan vi verne de riktige skogsomrรฅdene som ikke er i konflikt med skogbruket, men som verner om biologisk mangfold. Nรฅ er vi halvveis til mรฅlet. Rundt 5 prosent av Norges skogareal er vernet og har status som naturreservat, sier prosjektleder for frivillig vern i AT Skog, Jan Ivar Rรธdland.


Frivillig skogvern er en ordning hvor skogeieren selv tilbyr skogareal til vern mot erstatning. Dersom omrรฅdet har natur- og miljรธkvaliteter som gjรธr det aktuelt for vern, og vernestyresmaktene takker ja til tilbudet, kan omrรฅdet vernes som naturreservat etter naturmangfoldloven.
Skogeieren fรฅr gratis rรฅdgivning og hjelp fra AT Skog underveis i utredningsprosessen for frivillig vern. AT Skog kan hjelpe med alt fra avgrensing av verneomrรฅdet, betingelser for vern og erstatningsforhandlingene med staten. Dersom skogeieren ikke er fornรธyd kan hun/han nรฅr som helst trekke seg fra prosessen.
Skogeieren vil fรฅ skattefri erstatning for omrรฅdet som blir vernet. Denne erstatningen er basert pรฅ verdien av รฅ drive skogbruk i omrรฅdet. Skogeier har fremdeles eiendomsretten, samt jakt-, fiske- og beiteretter.
Tidligere var det staten som dikterte omrรฅder som skulle vernes. Frivillig vern innebรฆrer at det er skogeier og ikke staten som er initiativtaker til vernet.
Jan Ivar Rรธdland
โ Er det alltid skogeier selv som tar kontakt for รฅ fรฅ vernet skog?
โ Ja, det er det vanlige. I noen omrรฅder der en skogeier har tatt kontakt angรฅende frivillig vern, har vi funnet interessant biologisk mangfold som strekker seg over flere eiendommer. Da kan vi ta kontakt med naboer for รฅ hรธre om de ogsรฅ vil verne, sier Jan Ivar.
Det er myndighetene som avgjรธr om det tilbudte arealet har nok vernekvaliteter og derfor ogsรฅ om arealet skal vernes eller ikke.
Vi er opptatt av รฅ informere om frivillig skogvern siden skogen er viktig for det biologiske mangfoldet. Grunneier kan fรฅ god erstatning for eiendommen sin samtidig som man fortsatt kan jakte, drive friluftsliv og ha glede av skogen.
Vi vil ha dialog med skogeiere som har gammel skog med hรธye naturverdier. Da vil vi prรธve รฅ tilpasse vernereglene til skogeiers interesser. Man skal fremdeles kunne knekke av kvist om det er etablerte skuddfelt nรฅr man bruker skogen til jakt. Det er lov รฅ frakte ut felt vilt med motoriserte beltekjรธretรธy, man kan drive vedlikehold av stier og ta hensyn til beitedyr.
I skogen bor omtrent 60 prosent av de landlevende artene i Norge. For รฅ ta vare pรฅ sjeldne, truede og sรฅrbare arter, er skogen viktig.
Maria Knagenhjelm

โ Noen skogeiere รธnsker รฅ formidle naturverdier i reiselivssammenheng. Da er dette med naturreservat et kvalitetsstempel pรฅ skogen hvor dyr og planter, lav og sopp kan leve videre i beskyttede former, sier Maria.
โ En pรฅstand som ofte kommer frem er «men skogen vernes jo av seg selv». Det er helt rett, men nรฅr vi definerer et omrรฅde som naturreservat kan offentlige myndigheter tydelig formidle internasjonalt hvor mange prosent vi har med vernet skog. Det kan de ikke gjรธre med areal som ligger vernet av seg selv. Derfor er naturreservat et viktig begrep. Vรฅr oppgave i AT Skog er รฅ finne de riktige arealene og sitte ved skogeiers side under hele prosessen, sier Jan Ivar.
– I forhandlingene skal vi ha enighet om vernereglene, det รธkonomiske oppgjรธret og avgrensingen av verneomrรฅdet. Skogeier tilbyr det hun eller han รธnsker. Om det er et stykke man รธnsker รฅ ha tilgjengelig, eksempelvis til vedhogst, kan tilbudsomrรฅdet tegnes utenom dette skogstykket. Vi mรฅ ta hensyn til alle i en slik prosess, avslutter Jan Ivar Rรธdland.




