Før et eneste tre blir hogd, ligger det hundrevis av timer med kartlegging bak. Skogbruksplanleggerne i FramTre er nå godt i gang med feltarbeidet som skal gi nye skogbruksplaner til skogeierne i Hjartdal.
– Oi, her var det mange døde trær.
Lars Halvor Bjørbæk stopper opp mellom trær og lyng og studerer skogbunnen. For et utrent øye ser området kanskje ut som et rotete parti med vindfall og råtne stammer, men skogbruksplanleggeren vet at den døde veden utgjør livsmiljøet til flere av skogens mest sårbare arter.
Han bruker iPaden som henger i en reim over skuldra til å sjekke sin egen posisjon på kartet.
– Jeg må ta en runde og se hvor stort dette området med død ved er, og tegne det inn på kartet. Hvis området er stort nok blir dette en nøkkelbiotop – altså et område som vi skjermer for hogst.
Nye skogbruksplaner i Hjartdal
Lars Halvor er en av i alt fire skogbruksplanleggere fra FramTre som skal bruke sommeren og høsten på å gå på kryss og tvers gjennom store skogområder i Hjartdal kommune. Her registrerer de både skogressurser og miljøverdier. Resultatet blir nye skogbruksplaner til skogeierne i desember i år.
– En skogbruksplan gir skogeier oversikt over tømmerverdier, forslag til ulike tiltak – som tidspunkt for hogst, planting og ungskogpleie – i tillegg til viktige miljøverdier. 186 skogeiere har bestilt skogbruksplan i Hjartdal. Til sammen utgjør dette 157 000 dekar med skog, sier Lars Halvor.
På jakt etter miljøverdiene
Etter å ha jogget seg en runde, finner Lars Halvor at området med død ved dekker omtrent åtte dekar. For å kunne avgrenses som en nøkkelbiotop må det være minst fire døde trær per dekar og minst to dekar totalt.
– Vi registrerer ikke enkeltarter, men livsmiljø hvor sårbare og truede arter som sopp, lav og innsekter trives. Eksempel på slike livsmiljø kan være stående eller liggende død ved, gamle trær, områder med rik bakkevegetasjon eller trær med hengelav, forklarer Lars Halvor.
Etter feltarbeidet vurderer et fagutvalg hvilke områder som skal skjermes for hogst. I utvalget sitter biologisk fagkompetanse, i tillegg til representanter fra statsforvalter, takstutvalg, kommune og FramTre.
– Metoden kalles MiS (Miljøregistrering i skog) og er den offentlige standarden for miljøkartlegging i skog. MiS er en del av grunnlaget for sertifisert skogsdrift etter Norsk PEFC Skogstandard.
– Tilfeldig at jeg havnet her
Etter å ha gjort seg ferdig med å registrere den døde veden vandrer Lars Halvor videre innover blant trær og lyng. Under armen bærer han med seg en GPS-mottaker med en stor hvit kuppel. I sekken har han klave, relaskop og høydemåler– utstyr som brukes til å måle tømmervolum.
– Det er litt tilfeldig at jeg endte opp med skogbruksplanlegging. Mens jeg studerte til master i skogfag var jeg ikke sikker på akkurat hva jeg ønsket å jobbe med, men jeg har jobbet med skogbruksplanlegging siden 2017 og trives utrolig godt. Vi er som regel ute i felt hele sommerhalvåret, resten av året tilbringer vi på kontor. Det beste med jobben er friheten, å få være ute i skogen, sier Lars Halvor.
Målinger på centimeternivå
– Nå skal vi se på et prøveflate. På hver prøveflate måler jeg diameter på alle trær over seks centimeter i brysthøyde og høyde på et utvalg av prøvetrær, forklarer Lars Halvor som har stoppet opp på en skogslette ved et lite bekkefar.
Lars Halvor monterer GPS-mottakeren i sentrum av prøveflaten og studerer skjermen mens satellittene låser seg inn. Mottakeren gir en nøyaktighet på 10 centimeter, altså langt mer nøyaktig enn standard GPS på mobil eller nettbrett.
Når prøveflaten er punktfestet tar han frem en liten brikke med en åpen spalte som er festet i et ringkjede.
– Dette er et relaskop. Jeg teller trærne innenfor spalteåpningen og bruker det til å finne prøvetrærne.
Lars Halvor starter mot nord. Gjennom den smale spalten i relaskopet teller han trærne ett etter ett før han beveger seg videre med klokka rundt prøveflata.
Han merker prøvetrærne med en oransje sprayboks og drar klaven og høydemåleren opp av sekken. Høydemåleren bruker han til å måle høyden på hvert enkelt prøvetre, mens klaven måler stammediameteren på trærne.
– Denne klaven er digital. Det er veldig kjekt. Man velger treslag, måler diameter og legger inn høydene fra prøvetrærne på klaven, forklarer Lars Halvor.
120 prøveflater
Målingene fra prøveflatene er selve nøkkelen til å beregne tømmervolum.
Det er på forhånd gjort fototaksering og laserscanning av hele området. Ved å sammenligne målingene ute i skogen med dataene fra laserscanningene kan man beregne volum for resten av kommunen, forklarer Lars Halvor.
– Her i Hjartdal skal vi måle 120 slike prøveflater. Prøveflatene er lagt ut systematisk i hele kommunen.
Resultatet blir svært detaljerte skogbruksplaner hvor skogeieren kan se hvor mye skog som står i hvert bestand, hvilke tiltak som bør gjennomføres hvor, og når det kan være aktuelt å hogge.
Tømmer for fremtiden
Vi går tilbake over bekken, forbi området med død ved og inn i et lysere, mer åpent landskap med unge furutrær og utsikt mot fjell og vann.
Her skal Lars Halvor kontrollere, og eventuelt endre, informasjon om alder, vekstforhold, treslagsfordeling og treantall, basert på fototaksten. Han vurderer også om det er behov for ungskogpleie, altså fjerne uønskede trær eller trær som står for tett, slik at fremtidstrærne får gode vekstforhold.
Han lar blikket gli over de unge furutrærne.
– Det er bra dette her. Her har skogeieren gjort en god jobb. Du ser at ungskogpleien allerede er gjennomført. Skulle jeg kommentere noe her så blir det bare pirk. Dette kommer til å bli flott tømmer for kommende generasjoner.
