Naboer har ryddet i skogen

Unni Løken og Hans Inge Hagen er skogeiere i Nissedal med eiendommer som grenser til hverandre. Etter uker med tynning, er skogene blitt åpne og ryddige.

– Vi får så mye skryt fra folk, både i butikken og fra turfolk. Alle synes det er blitt så fint. Det er gøy, sier Unni.

Å tynne skog gjøres av samme grunn som i kjøkkenhagen. Står skogen for tett, blir det kamp om lys og næring. For å ende opp med kvalitetstrær med ønsket vekst, trengs bedre plass til å vokse. Tynning av skog bidrar til sterke trekroner og solide røtter.

Med skogsmaskin feller skogsmaskinføreren trær, som er store nok til å gi en inntekt til skogeieren. Tynning finansieres derfor av inntekten av tømmeret som felles. Det er skogsmaskinføreren Janis Eglitis i Kvina skogsdrift som har redusert antall trær per mål hos skogeierne i Nissedal.

Tett skog

– Før skogen ble tynnet, kunne vi ikke se mer enn noen meter inn i skogen fra skogsbilveien. Det var helt tett. Nå er det hyggelig å kjøre og gå innover i området, sier Unni, som leverte 1400 kubikk med tømmer til AT Skog etter utført tynning.

Det ble med andre ord en del tømmer som gir inntekt, samtidig som trærne i skogen har fått bedre plass til å vokse i noen tiår til.

– Tynning utføres i hogstklasse 3 og 4. Det er fortsatt rundt 30 til 50 år til skogen kan hogges. Den dagen det skjer, vil skogeieren få et bedre oppgjør fordi hogsten blir enklere å utføre i en stelt skog, forklarer skogbruksleder i AT Skog, Olav Inge Nordbø.

– Kvaliteten på trærne blir også betydelig bedre og gir en bedre pris. Med tømmerprisene vi har nå, er det gode tider for å tynne. I forkant av tynning, er det ofte nødvendig med forhåndsrydding. Skogsbestandet blir dermed veldig fint etter at tynninga er gjort.

– En investering

– Jeg er egentlig ikke en tålmodig type, men skogbruk er å legge langsiktige planer. Som skogeier må jeg være tålmodig. Å tynne skogen er en investering for neste generasjon, sier Hans Inge. Han har med det yngste barnet, Ludvik (3).

– Jeg forstår ikke hvorfor ikke skogeiere rydder ung skog og tynner. Uten at dette blir gjort, blir det dårlig vekst. Det ender med at trærne har samme størrelse i 20 år. Jeg skulle gjerne ha gjort jobben selv, men må innse at tiden ikke strekker til. Jeg kjøpte gård for tre år siden. Jeg har fått utført tynning og bestilt 400 mål med ungskogpleie, sier Hans Inge.

– Øker inntekten

Konsernsjef i AT Skog, Anders R. Øynes, er opptatt av at skogeierne steller skogen for på sikt å oppnå gode kvaliteter og tømmerpriser.

– For skogeieren er den økonomiske siden ved dette viktig. Tynning er ment for å øke den samlede inntekten fra skogen, inkludert salg av tynningsvirke. Tynning vil også redusere driftskostnader når skogen er hogstmoden og er et viktig bærekraftig bidrag. Skogen forvaltes riktig slik at trærne vokser optimalt. Gjort riktig vil skogen da lagre mer karbon. I tillegg kan tynning skape et variert habitat for ulike dyrearter ved å åpne opp for lys og skape forskjellige vekstforhold. Dette kan tiltrekke seg et bredere spekter av planter og dyr, legger han til.

Smitteeffekt

Unni bestilte tynning gjennom AT Skog. Hun har ventet i to år på at Kvina skogsdrift hadde kapasitet og tid til å komme for å utføre tynning i skogen hennes. Da Hans Inge så hva som skjedde på naboeiendommen, benyttet han sjansen.

– Alle ser at skogen stelles og hvor fint det blir. Det er den beste reklamen for å få skogeiere til å reagere og bestille ungskogpleie og tynning. Det har en smitteeffekt, sier skogbruksleder Olav Inge, som kjøper tømmer, gir råd og følger opp skogeiere i Fyresdal, Vrådal i Kviteseid og Nissedal.

Ventelister

– Det er ventelister for å få utført tynning i de tre kommunene. Kvina skogsdrift er dyktige på tynning og er i området i seks måneder. Jeg har 9 skogeiere på lista, som skal få utført tynning før entreprenøren drar videre. For et par år siden var det ikke så enkelt å få skogeiere til å tynne. Skogeiere vil ikke skylde penger får å få ryddet og tynnet skog. Tømmerprisen betyr derfor mye, forklarer Olav Inge.

– Men uansett tømmerpris, – har du råd til å stelle skog, så får du jo pengene tilbake den dagen du hogger. Det er en enormt langsiktig investering, legger Hans Inge til. Med dagens tømmerpris er han veldig tydelig i sin konklusjon:

– Jeg er klar over at ikke alle kan eller vil. Men hvis du som skogeier ikke tynner nå, bruker du ikke hue.

FAKTA

Hogstklasser: Hvor gammel skogen er. Hogstklasse 1 er snau hogstflate, 2 er nettopp plantet og opp til ungskog (baby til fjortis), 3 er yngre produksjonsskog (ungdom), 4 er eldre produksjonsskog (voksen) og 5 er hogstmoden skog (på gamlehjemmet).

Skogfond: Skogeierens skatteparadis. Gir skogeieren stor skattefordel i hogstoppgjør. Mellom 4 og 40 prosent av oppgjøret settes i fondet. Pengene benyttes til nødvendige oppgaver i skogen, som nyplanting, skogpleie (forhåndsrydding, tynning og ungskogpleie), bygging og vedlikehold av skogsbilveier og skogfaglige kurs. Skogfond og skattefordelen er opprettet av staten for å sikre et aktivt skogbruk.