Han har 100 000 gule tenner

I en lab i Fyresdal รฅpner Sigbjรธrn Rolandsen (29) smรฅ brune konvolutter fra hele landet. Samlingen av elgtenner har passert 100ย 000.

– Jeg ser pรฅ tennene i lupe for รฅ bestemme alder. Akkurat som treet har tanna รฅrringer, eller soner for hvert vekstรฅr, forklarer Sigbjรธrn.

de eldste tennene

I Faun Naturforvaltning fastsetter han blant annet alder pรฅ felte elger, hjort og rรฅdyr fra hele landet.

– Den eldste elgen jeg har vurdert tennene til, var ei ku fra Snรฅsa pรฅ 22 รฅr. Det var noen veldig slitte og stygge tenner.

3000 tannsnitt i รฅret

Oppdragsgiver til tannanalysene er kommuner, fylkeskommuner og jaktvald som รธnsker en status om alderssammensetningen i en bestand.

De fleste tenner Sigbjรธrn snitter, er fra dyr som er 2 รฅr eller eldre. Hittil har Faun over 100 kommuner i databasen, som bestiller aldersanalyser.

– Vi snitter rundt 3000 tenner i รฅret. Etter jakta sendes de to midterste tennene i underkjeven til oss, forklarer Sigbjรธrn.

Jaktvald og kommuner sender inn tenner fra felt elg.
Tennene legges i saltsyre i et par dรธgn for รฅ bli myke.
prosessen

Den ene tanna blir arkivert som den er. Den andre blir lagt i saltsyre i et par dรธgn slik at den blir myk som et viskelรฆr.

Deretter tas det tynne snitt av tannrota, fรธr snittene farges og monteres pรฅ objektglass. Sigbjรธrn studerer deretter snittet iย mikroskop og fastsetter alder.

– Vi har fรฅtt tilsendt tenner over flere รฅr fra samme bestand. Slike data har en stor verdiย for nye analyser, for eksempel beregning av bestandsstรธrrelse i et omrรฅde eller DNA-kartlegging.

– Hittil har vi tannsnitt fra cirka 50 000 dyr, forklarer innflytteren fra Nรฆrรธysund i Trรธndelag, som har jobbet i Faun siden 2017.

Tannsnitt klar for analyse i mikroskop.
Sigbjรธrn fastsetter alder pรฅ rundt 3000 elg i รฅret.
forvaltningsrapporter

– Jeg bruker ikke lange tiden per snitt, forklarer Sigbjรธrn.

Pรฅ den brune posen ser han hva jegeren har gjettet av alder. Under lupen ser han fasiten.

Resultatene oppsummeres i en rapport, som kommuner, fylkeskommuner og jaktvald kan bruke til videre forvaltningsplaner for hjortevilt.

ikke alltid luktfritt

– Privatpersoner sender ogsรฅ inn tenner fra elg, hjort eller rรฅdyr fordi de vil vite mer om dyret som er felt. ร…rlig mottar vi om lag 400 hjortetenner fra det danske jegerforbund.

– De fleste tennene lukter ingenting, men noen pakker tenner i plast med litt kjรธttrester pรฅ. Da lukter det fรฆlt.

tennenes fortellinger

Reservetanna, den som ikke blir snittet, ligger lagret i eske pรฅ en lรฅve i Fyresdal sammen med drรธyt 50 000 andre gule tenner.

Faun har landets stรธrste samling, som kan fortelle litt av hvert om dyrets liv.

– Nรฅr tanna har en brun stripe รธverst i emaljen, er dyret over fire รฅr gammelt. Unge dyr har naturlig nok finere tenner enn de eldre. Der elgen har beitet mye langs saltet vei, kan vi se at tennene er mer slitt, forklarer Sigbjรธrn.

viktig kartlegging

Faun lager bestandsrapporter ut fra fellingsstatistikk, sett elg/hjort som er rapportert inn fra jaktlag og aldersregistreringer av tenner.

Siden firmaets oppstart i 2002 har mengden oppdrag i bestandsrapportering รธkt jevnt og godt.

– Kundene er fornรธyd med oss. Selv om vi ikke aktivt har markedsfรธrt oss, kommer det stadig nye bestillinger fra kommuner. Vi skulle gjerne sett at flere kommuner pรฅ Vestlandet kartlegger bestanden av hjort, sier daglig leder i Faun, Ole Roer.

– Tettheten av hjort i vest er mye stรธrre enn tettheten av elg har vรฆrt noen gang pรฅ ร˜stlandet. Kartlegging og kunnskap om hjorteviltbestander er viktig for jakt, men ogsรฅ av andre hensyn, som รธkning i viltpรฅkjรธrsler og beiteskader, presiserer Ole.

Han er en av grรผnderne bak Faun Naturforvaltning.

I 2020 hadde Faun en omsetning pรฅ 11,5 millioner kroner som fรธlge av utmarksoppdrag knyttet til fisk og vilt i land og vann.

FAKTA

Faun naturforvaltning AS

ETABLERT: 2002

OPPDRAG: Vannforvaltning og overvรฅkning, viltforvaltning, laboratorieanalyser, miljรธrรฅdgivning, planlegging, utredning, utvikling og prosjektledelse knyttet til natur og utmark.

EIERSKAP: AT Skog eier 52 % av selskapet. Resten eies av de tre grรผnderne som startet bedriften.

KOMPETANSE: 12 ansatte (bachelor og mastergrad) innen biologi, naturforvaltning, รธkonomi, samfunnsfag, skogfag, landskapsarkitektur og praktiske mediefag. 

Se mer: fnat.no

Skrevet av Stine Solbakken
04/08/2021