Sola står høyt over Bøelva i Telemark. Oskar og kollega Jon manøvrerer skogsmaskinene mellom grantrærne i liene bak elva. Vannstanden er så lav at steinene ligger synlige i elveløpet.
Men brannfaren gjør ikke at de setter arbeidet på pause. Den gjør at de planlegger annerledes.
– Jeg hører ofte folk kommentere at «nå som det er så varmt, kan dere vel ikke drive i skogen». Men så lenge vi tar gode forholdsregler, er det trygt å hogge tømmer selv om det er varmt og tørt, sier Oskar Lindbråthen, som har kjørt hogstmaskin for Uvdal Skog AS i 15 år.
Beredskapspakke på maskinene
Heldigvis har Oskar aldri kjent svidd lukt mens han jobber i skogen. Men skulle det skje, har han alltid slokkeutstyr en armlengde unna.
På utsiden av skogsmaskinen har han stroppet fast en beredskapspakke bestående av brannstryker, vannkanne og en dunk med såpevann.
– Med brannstrykeren kan jeg stryke over skogbunnen for å kvele små branntilløp, mens såpe i vannet gjør at væsken sprer seg bedre utover i terrenget, sier Oskar.
Det kan se ut som lite utstyr sammenlignet med en skogbrann, men poenget er ikke at Oskar skal slukke en stor brann alene.
– Vi skal ikke risikere livet og prøve å slokke til vi dør av hjerteinfarkt. Utvikler det seg til en stor brann, er det viktigste å varsle brannvesenet og komme seg unna, sier Oskar.
Kan bistå brannvesenet
– Det er faktisk svært sjelden at skogsmaskinene starter en skogbrann. De vanligste brannårsakene er bål og lynnedslag, sier Oskar.
Hogstlaget kan derimot bli en viktig ressurs dersom det først begynner å brenne.
– Vi er en førstelinje ute i skogen og kan bistå brannvesenet uansett årsak til brannen. Dersom det oppstår en brann, skal vi følge brannvesenets ordre. Lassbæreren kan for eksempel brukes til å kjøre pumper og slanger innover i skogen, sier Oskar.
Planlegger etter været
I sommerhalvåret påvirker værmeldingen hvor hogstlaget kan jobbe. På svært varme og tørre dager velger de områder med mer skygge og fuktighet.
– En ting vi skal være særlig forsiktige med er å kjøre over gamle hogstflater. Her ligger det gjerne gammelt og tørt hogstavfall som er svært brennbart, sier Oskar.
– Vi kan også vurdere å ta av kjettingene for å unngå gnister. Men da må terrenget være såpass slakt at vi kommer frem uten dem, sier Jon Dalen, som kjører lassbæreren i firmaet.
Når skogbrannfaren er særlig høy, samarbeider hogstlaget tettere med både brannvesen og skogbruksleder i FramTre. Brannvesenet skal vite hvor hogstlaget befinner seg, og det kan bli aktuelt med ekstra vannreserver på hogstområdet.
Et annet tiltak er brannvakt.
– Da er vi i skogen en time etter avsluttet arbeid for å være sikre på at ikke en gnist ligger og ulmer, forklarer Oskar.
– Vi går ikke hjem med en vond følelse i magen og usikkerhet rundt om noe kan skje. Da hadde jeg ikke gått på jobb.
FAKTA: SKOGBRANNBEREDSKAP
- Slukkeutstyr til skogsmaskiner
Forsikringsselskapet Skogbrand, som eies av 42 000 skogeiere, delte i 2018 ut slukkeutstyr til skogsmaskinfirmaer over hele landet. Beredskapspakken består av en 25-liters vanndunk, vannkanne med spredehode, brannstryker og hakke. Utstyret er satt sammen etter anbefaling fra brannvesenet.
- Nytt skogbrannkurs
Skogbrand og Skogkurs lanserte i 2026 et oppdatert skogbrannkurs. Kurset må gjennomføres hvert tredje år og er obligatorisk for alle som skal drive skogsdrift i skogbrannsesongen. Kurset inngår i en felles bransjestandard for skognæringen. - Les mer om skogbrannkurset her: Skogkurs.no
