Per motiveres av ivrige unger

– Begge ungene vil overta og det gir meg en stor motivasjon som skogeier. Jeg vil slippe ungene til så fort de vil, sier Per Wraa i Kviteseid.

Datteren Thyra (19) kan ikke tenke seg et annet bosted enn gården Vraa i Vråliosen.

På nabogården bor besteforeldrene og veien er kort til skog, fjell og vidde. Broren Leon, som er student, ønsker også å etablere seg på hjemgården en dag.

Med en ivrig neste generasjon i huset, er det full aktivitet i Pers skog.

Den aktiviteten utfører han bare rundt en prosent av med egne krefter. De andre 99 prosentene setter han bort til AT Skog.

Han var en av de første skogeierne som bestilte serviceavtalen BEDRESKOG for å ivareta en aktiv og god skogforvaltning.

– Etter fire år med denne avtalen er jeg veldig fornøyd og fordelene for meg er betydelige, sier Per som er skogfagutdannet.

Han synes likevel det er nyttig med gode skogfaglige råd fra skogbrukslederen i AT Skog.

Avtalen innebærer etterbetaling i forhold til best pris i året det hogges og rabatt på mange tjenester

– Jeg har opplevd god oppfølging i alle år, men setter pris på ekstra hjelp gjennom BEDRESKOG.

I to omganger etter at han overtok gården, har Per Wraa kjøpt mer skog. Han har nå 37 000 mål, der rundt 11 000 er produktiv skog.

– Mange er interessert i å kjøpe eiendom med skog. Jeg tror populariteten skyldes frihetsfølelsen og muligheten til å ha mer luft rundt seg.

– Kanskje også noen ser på skog som en investering. I jobben min ser jeg at alt fra småbarnsfamilier til pensjonister byr på de sjeldne skogeiendommene som selges, sier Per, som er skog- og utmarksrådgiver i Tokke kommune.

– Jeg er veldig optimistisk til tre som nødvendig og framtidig råvare, men jeg erfarer at mange skogeiere ikke bryr seg nok om skogen sin. Dette skyldes for lite kunnskap eller fastlåste myter.

– Skogeiere som hevder at tømmerprisene er så dårlige at de ikke har råd til å hogge, er en seiglivet konspirasjonsteori. Misnøye som det ropes høyt om, skaper bare passive skogeiere.

– Det er synd når vi har skogfondsordningen og så mye hogstmoden skog som har stor verdi.

– Jeg skjønner at mye handler om kroner og øre, men hele verdikjeden går konkurs om skogeiere slutter å hogge for å få opp tømmerprisen, sier Per.

Selv er han opptatt av å formidle positivitet og muligheter til dagens skogeiere og neste generasjon. Med gode resultater i AT Skog de siste årene, har han også fått solid etterbetaling på tømmer han har solgt til AT Skog.

– Penger du ikke regner med, er de artigste, konkluderer han.

Han har alltid vært bevisst på å ikke mase for mye om skogbruk til sønn og datter.

– Å overta må være lystbetont, men nå ser jeg jo at jeg kanskje har vært for forsiktig. Ungene vil jo overta og lære.

– Jeg har jobbet alene uten å involvere dem siden jeg jobbet som fengselsbetjent i over 20 år og brukt fridagene i skogen da de var på skolen.  

– Jeg ser at mange skogeiere venter så lenge med å la neste generasjon slippe til at de må hoppe over en generasjon. Det skal ikke skje her, sier Per, som var 30 da han fikk være en selvstendig aktiv skogeier.

Thyra har ikke så mye å si om rollen som skogeier, men vet at hun ønsker å bli det en dag. Først vil hun utdanne seg for å jobbe med dyr. Om det skulle knipe med kunnskap og tid, har hun alltid BEDRESKOG.

– Jeg synes BEDRESKOG er et veldig bra initiativ. Jeg oppfatter at interessen for skog er stor, men at skogeiere trenger hjelp til forvaltningen.

– Jeg har hogst med to års mellomrom. Da får jeg stordriftsfordeler og setter av 40 prosent på skogfond, som jeg bruker til veibygging, planting og ungskogpleie.

– På eiendommen vedlikeholder jeg rundt 3 mil med skogsveier. Jeg bruker en del ekstra penger på eiendommen og bygningene siden jeg vet at jeg har noen etter meg som er interessert, sier Per, som vet at sjansen for at etterkommerne vil bygge og bo videre på Vraa gård er stor når alt er godt ivaretatt.