Mariann Oline ble skogeier ved en tilfeldighet

Mariann Oline Aaland (34) drømte om en hytte å bo i om sommeren, leve enkelt og hente vann i bekken. Hun endte opp med 1000 mål skog, 12 bygninger og et gammelt sagbruk.  

– Folk tror jeg bare har kjøpt et gammelt hus, men dette er jo så mye mer, sier Mariann Oline.

I 2023 kjøpte hun gården Østerli i Bø i Telemark. Østerli er en av de siste gårdene du passerer på veien fra Bø og opp til Lifjell.

– Herfra har jeg utsikt mot favorittbygda og kan se soloppgangen over Norsjø hver morgen, smiler Mariann.

– Jeg har litt dyrka mark, men dette er i all hovedsak en skogeiendom, forklarer hun.

Til gården hører det med to setrer, en husmannsplass, et gammelt sagbruk Mariann Oline drømmer om å få stelt i stand, en smie, og ikke minst: rundt 1000 mål skog. 

Drømmen om fjellet

Å kjøpe en eiendom av denne størrelsen var aldri planen til Mariann. Langt mindre å bli skogeier.

– Jeg liker å gå turer i fjellet og sove ute i hengekøye, og drømte om å finne en liten hytte på fjellet som jeg kunne ha som base i sommerhalvåret. Da en kollega og slektning tok meg med til Lunden, en liten husmannsplass uten innlagt strøm og vann som ligger like nedenfor gården her, ble jeg helt forelska og tenkte: Her vil jeg bo.

Problemet var bare at husmannsplassen ikke var til salgs. Eieren var faren til kollegaen og han ønsket helst å selge hele eiendommen samlet.

– Da sank håpet i meg. Aldri i verden om jeg har sjans til å kjøpe hele gården. Men jeg hadde jo ingenting å tape på å spørre om jeg kunne få kjøpe bare husmannsplassen, så jeg troppa opp hos eieren og inviterte meg selv inn. Jeg følte meg som han som måtte gå til syvende far i huset, ler Mariann Oline.

Det stemte at faren ønsket å selge hele gården samlet. Men samtidig var han i beit om hva han skulle gjøre med stedet.

– Jeg tror han satte pris på at jeg var så frampå. Vi begynte å snakke om ulike muligheter. Sånn begynte ballen å rulle og 1. april 2022 gjorde vi en muntlig avtale om at jeg skulle kjøpe alt sammen. Jeg følte meg som Askeladden. Foreldrene mine trodde det var aprilsnarr når jeg fortalte det til dem, smiler hun.

Fått mentor

Mariann Oline forteller at Alf og Mona, altså selger og datter, har blitt en stor og viktig del av livet hennes etter at hun overtok gården.

– Vi er i slekt langt ute, men de har blitt som familie for meg nå. Alf hjelper meg med stort og smått som følger med det å forvalte en eiendom som dette. Han er mentoren min, konkluderer Mariann Oline.

Eventyrlysten sjel

Mariann Oline er sykepleier og jobber nattevakt på sjukeheimen i Bø, bygda hvor hun har vokst opp og bodd mesteparten av livet.

– Jeg liker å jobbe turnus og nattevakt. Det gir meg stor frihet til å drive med andre ting, som friluftsliv, reising og å være med venninner.

Mariann Oline er en eventyrlysten sjel med mange planer. Hun har tidligere bodd på Madagaskar og har stadig nye reiseplaner.

– Neste tur blir roadtrip med Volvo stasjonsvogn i Norge, forteller hun.

– Jeg sover baki bilen og planlegger ikke akkurat hvor jeg skal dra, men liker å ta det på sparket.

Instagram-vennlig

Nå som hun er blitt gårdseier, har det kommet andre plikter som også må inn i kalenderen. Eiendommen skal driftes og hus må vedlikeholdes.

Litt på sikt vil Mariann Oline sette i stand både setrene og husmannsplassen og leie ut til sommerturister.

Selv bor hun i hovedhuset, der den eldste delen av bygningen er fra 1750.

– Det blir jo ikke særlig mye mer insta-vennlig, smiler Mariann Oline, mens hun peker opp på Heimstulen – en gammel seter i laftet tømmer, som ligger et steinkast fra gårdstunet.

Trives som skogeier

Når det gjelder drift av skogeiendommen forteller Mariann Oline at det har vært mye nytt å sette seg inn i.

– Jeg meldte meg tidlig inn i AT Skog og er aktiv i Bø skogeierlag. Her har jeg lært mye av de mer erfarne skogeierne. Det er så mange begreper i skogbruket, en helt egen sjargong. I begynnelsen var det vanskelig å henge med på alle diskusjonene, men jeg forstår mer og mer, sier Mariann Oline.

–  Noe av det morsomste med å være med i skogeierlaget, er at jeg har blitt kjent med mange hyggelige folk som jeg kanskje ikke hadde hilst på ellers.

Nå sitter hun i styret i skogeierlaget og i vår ble hun valgt som vara til AT Skogs årsmøte.

– Som relativt fersk skogeier var det stas å bli valgt som vara. Det tar jeg som en liten ære.

– Det har blitt en del verv, ler Mariann Oline.

– Det er en del jobb, men også veldig lærerikt. Jeg sitter i styret til Lifjell hyttetomter AS og er også medeier i Østerli sameie. Sameiet forvalter en eiendom som strekker seg opp på fjellet og helt over til grensa til Notodden.

Å gå i egen skog

Mesteparten av skogen på eiendommen ble hogd før Mariann Oline tok over. Og i 2022 ble det planta på hogstfeltene. Oppgaven hennes blir derfor å pleie og stelle ungskogen.

–  Jeg kommer til å sette bort en del av arbeidet, men har også lyst til å prøve meg litt selv. I morgen har jeg invitert til dugnad og da planlegger jeg å ta en runde med ryddesaga.

Selv om det er mye nytt å sette seg inn i har Mariann Oline skogfaglig ballast med seg hjemmefra.

– Pappa eier litt skog og hjelper meg mye. Broren min har tidligere jobbet som skogsmaskinfører. Nå driver han eget firma som driver med trefelling, så han har også mye kunnskap.

Familien er også ivrige jegere og Mariann Oline har nylig opprettet et eget jaktlag som er tilknytta gården.

– Jeg gleder meg til å gå på jakt og til å bli enda bedre kjent med eiendommen. Det gir en helt egen følelse å gå i egen skog, sier Mariann Oline.

Gammel og krokete

Men hun skal ikke bare stelle skogen. Mariann Oline skal også reise, leve og oppleve verden.

–  Skogbruk passer meg fint. Det går sakte og jeg trenger ikke sitte hjemme og se på at trærne vokser. Jeg vil også reise og oppleve verden. Så skal jeg hogge når jeg blir gammel og krokete.