– Dette kan da umulig være lov, leser Magnus Roheim i et kommentarfelt. Han innrømmer at det kan bli litt for mye tid med mobilen, der han leser negative kommentarer om jobben som gjøres i skogen.
– Lovløse tilstander, skriver folk. Jeg blir irritert. Vi driver ikke lovløst. De som mener det, har ikke satt seg inn i saken. Det er også veldig enkelt å få lov til å slenge ut påstander i media, sier Magnus.
Glad i naturen
Han har kjørt tømmerbil i mange år, men i fjor fikk han muligheten til å kjøpe en skogsmaskin. Nå kjører han lassbærer og er med i familiebedriften Roheim Sag og Trevirke. Han jobber sammen med Guttorm Dalen, som driver eget firma og kjører hogstmaskin. Denne dagen er de godt i gang med en skogsdrift i Seljord.
Begge er dedikerte og grundige i jobben sin. Sammen tar de hogstoppdrag for FramTre. De stortrives med arbeidsdager ute i naturen. De er glade i trær, dyreliv, vakker skog og de ulike årstidene, som alle andre som ferdes i naturen.
Dekker samfunnets behov
Guttorm og Magnus har bare en ekstra oppgave utover å nyte natur og skog – de skal løse utfordringer de møter i en utendørs jobb i all slags vær. De skal bidra til at mennesker og samfunn får byggematerialer, oppvarming, strømforsyning og mange andre produkter som er avhengig av tømmer. Akkurat det siste opplever de at en del politikere, interesseorganisasjoner og en del meningsytrere i kommentarfelt ikke ser – at de jobber med å skaffe samfunnet et fornybart råstoff.
Jobber med klimaskog
– FNs klimapanel forstår det. De har gitt skogbruket et oppdrag med å bidra så mye de kan til å stoppe klimaendringene. Norge har forpliktet seg til dette. Det skjer blant annet gjennom aktivt skogbruk.
– Vi ser at ord som benyttes av hogstmotstanderne er veldig følelsesstyrte. Og vi kan gjerne snakke om eventyrskog og naturskog, men jeg vil heller si klimaskog. Eller miljøskog. Av hensyn til klima må vi bruke mer tre og mindre olje. Og etter hogst blir det plantet ny skog, som tar opp CO2. Klimaskog er det vi driver med.
Følelser vs fakta
– Hva tenker dere om mediedekningen av skogbruk?
– Det handler dessverre stort sett om angrep på skognæringen. Og igjen er ordbruken veldig følelsesstyrt og lite faktabasert. Nylig kom det enda en nyhet i media der enkelte aktører vil stoppe hogst i naturskog. Hva er naturskog, lurer jeg på. Nei til snauhogst, sier de. Hogstflaten er full av liv selv om trær blir hogd.
– 15 organisasjoner innen klima, natur og friluftsliv har deltatt i bestemmelsen av kravpunktene i PEFC, som er miljøhensyn vi følger i hogsten. Det hadde vært nyttig at folk med sterke meninger om jobben vår, kunne satt seg inn i hvordan næringen jobber før de mener så mye om oss.
Savner kritiske spørsmål
– Hekketid er en annen sak om kommer opp jevnlig på våren. Vi kan selvsagt stoppe maskinene i hekketida, som er tre måneder, men da vil det ble enda dyrere å bygge hus, kompetanse og arbeidsplasser i hele verdikjeden vil forsvinne, mer verdiskaping vil skje i utlandet og vi har ikke penger til å betale regningene eller investere i nødvendig utstyr. Hva skal vi leve av hvis vi ikke skal benytte naturressursene? Og fakta er at vi unngår hogst i løvtredominert skog, der fugler hekker.
– Det er tre ting jeg undrer meg over at ikke media spør om når det kommer motstand og sterke meninger rettet mot skognæringen. Hva er alternativet til bruk av skogen hvis vi skal slutte med eller redusere hogst? Hva er din løsning for å få til det grønne skiftet? Hva skal vi leve av?
Trivelig og viktig arbeidsplass
Tross manglende kritiske spørsmål til hogstkritikerne fra journalistene og lite oppmuntring i kommentarfeltene, – Guttorm og Magnus mister ikke troen på at de gjør en viktig jobb, der de tar hensyn og balanserer mellom behovene til dyrelivet, innbyggerne og samfunnet.
– Å jobbe i skogen er verdens triveligste arbeidsplass. Vi skjærer ikke av grenen vi sitter på, men kommer tilbake til områder der vi har utført arbeid tidligere og ser hvor godt trær vokser og dyr lever. Skogeierne er bevisste på at de skal forvalte skogen i et langsiktig perspektiv. Samtidig håper jeg folk flest respekterer at skogeier er avhengig av inntekter fra skogen for å drive den som en klimaskog.
Finner mye han tar vare på
– Tømmerhogst og planting av ny skog etter hogst er en syklus, som er helt fantastisk. I tillegg gjør aktivt skogbruk det mulig for folk å bruke naturen med skogsbilveier og tilgjengelig skog. Allemannsretten er verdt å verne om. Den skal vi ta vare på for naturopplevelser og høsting av bær og sopp, sier skogsmaskinfører Guttorm, som har kjørt maskin siden 2013. Han har tidligere jobbet som bussjåfør, elektriker og anleggsarbeider.
I skogen finner han mange ting som er verdt å ta vare på. På oppdraget de to er på for tiden, har han hengt opp merkebånd ved et steingjerde fra gamle dager. Dette var ikke markert på kart, men han kontaktet skogeier og opplyste om funnet blant de store grantrærne. Andre ganger finner han kullmile eller gamle boplasser. Skogsarbeidere finner i det hele tatt mye som ingen visste om, men som de sørger for blir ivaretatt for ettertiden.
Guttorm Dalen har tidligere forklart hvordan han tar hensyn i hogsten til fugl, insekter og dyr.
Det kan du lese her: Guttorm hogger med hjertet
