I denne familien har alle overtatt skog tidlig

– Det har vært en rød tråd i familien at neste generasjon har sluppet til tidlig. Motivasjon og nysgjerrighet er merkbart bedre når du er ung, sier Vidar Lindland (61), som i fjor overdro gård og skog videre til sønnen Lars (32).

Historien om hvordan familien Lindland ble skogeiere, nærmer seg et hundreårs jubileum.  Lars sin oldefar og oldemor utvandret til USA. Da de hadde spart opp nok penger til å kjøpe en gård i hjemlandet, dro oldemoren til Holum og kjøpte Fodnebø gård i 1932.

Plantet skog

– Det var oldefar og oldemor som begynte å plante skog på eiendommen under skogreisingen på 1950-tallet. Denne skogen hogde jeg i høst, sier Lars Roksvold Lindland.

Fra sofaen i det nyoppussede huset til fjerde generasjon forklarer far Vidar og farfar Lars Loyd (92) hvor viktig det har vært i alle generasjoner at den yngre skulle få komme til før det er for sent.

En god start

– Jeg kunne hogd skauen som var moden før jeg overdro til Lars, men det er jo ikke veldig motiverende å overta en gård med en uthogd skau, konkluderer Vidar.

Så fjerde generasjon skogeier fikk en god start med hogst av 3400 kubikk nå i høst. Det har gitt ham en god start og muligheter til å planlegge framtidens skogstell med ønsket prosentsats på skogfondet.

– Du vet, når man blir eldre så blir frokostene lengre og kveldene kommer tidligere, konkluderer Vidar.

– Hvis ikke neste ledd slipper til når de er unge, får du barnebarn uten et forhold til gårdsdriften. Da ender det bare med jaktinteresse og ingen skogstell. Jeg var 29 år da kona og jeg overtok i 1994, forklarer han.

– Jeg var 32 da jeg overtok, legger farfar Lars Loyd til.

Muligheter i framtiden

Resultatet av denne bevisstheten rundt eierskapet, er at de 200 målene med skog er godt vedlikeholdt, gir nye generasjoner verdi og motivasjon til å drive aktivt inn i framtiden.

– Verdien kommer i form av gode tømmerpriser de siste årene, oppsummerer Vidar, men også med at skogsarbeid er en stor interesse og trivelig arbeid i denne familien.

– For meg som sitter mye foran pc på jobb, har det å bruke kroppen ute i skauen en verdi, legger Lars til.

Han er sivilingeniør og stadig engasjert i nye veibyggingsprosjekt rundt om i landet.

Lille Emil (15 mnd) blir med tiden femte generasjon skogeier. Far Lars og mor Ingvil skal gjøre sitt til at skogen blir skjøttet godt også for neste generasjon.

Unge med ny kunnskap

– En annen fordel med å slippe unge til er kunnskap, for i vårt tilfelle har Lars tatt fordypning i skogbruk på videregående skole og kom hjem med nye tips som ikke jeg hadde tenkt på eller brydd meg om, innrømmer Vidar.

Da Lars og Ingvil overtok i fjor høst, planla de den første skogsdriften i gårdens historie med ekstern hjelp. Med farfar og far, som har vært ivrige skogsarbeidere på vinteren i alle år, har rundt 150 kubikk årlig blitt tatt ut i manuell drift.

– Men da jeg overtok var det behov for å gjennomføre en større drift og da var det god hjelp å få fra FramTre. Framover vil vi fortsatt drive med skogsarbeid selv så langt vi har tid til det, sier Lars.

Må ta ansvar

– Pappa er god på hogst og jeg tar en del avstandsregulering. Planting har vi også gjort selv, men de 15 000 plantene vi skal ha i jorda etter hogsten i høst har vi satt bort til FramTre, forklarer Lars, som bekrefter at hans tanker rundt skogsdriften har fått et nytt perspektiv etter at Emil ble født.

– Det har ført til at jeg tenker annerledes, selv om jeg alltid har tenkt mye på mulighetene på gården fra jeg var yngre og sett for meg at jeg skulle overta en dag. Jeg får ikke hogd det jeg planter i min tid, for det skal Emil eller kanskje hans barn gjøre. Det jeg synes er viktig å presisere, er at en skogeier må ta ansvar for de feltene man har. Store eller små felt med skog, så bør man ta ansvar for dette for neste generasjon.

– Føles bra

Emils oldefar kan se tilbake på rundt 70 år med innsats på skogeiendommen. Hvordan føles det å se at innsatsen kommer etterkommerne til gode?

– Det er moro. Det føles bra. Det er fint at noen vil overta, sier Loyd Lindland.

Han legger til at det er gode ordninger i dag, som ikke fantes da han var mest aktiv med skog. Skogfond og tilskudd til ungskogpleie, er kommet til de siste 25 årene.

Emils farfar har jobbet som høyspentmontør i nesten 40 år ved siden av gårdsdrift med kjøttproduksjon. Om vinteren har han felt trær og levert tømmer.

– Det er gøy å se resultatet av arbeidet opp gjennom årene. Selv om det er en liten skau i en større målestokk, er den verdt å drive. Skau er rett og slett trivelig arbeid, konkluderer Vidar Lindland.

Les også: Bestefar planlegger for framtiden