– Den enkelte skogeier kan be hvem som helst om å få hogd skogen, men gjennom skogeiersamvirket og skogeierlagene har vi i alle år hatt en stemme inn mot myndighetene, sier leder i Eidanger skogeierlag i Porsgrunn, Svein Eggen.
En gang for over hundre år siden fant nemlig skogeierne ut at det var bedre å slå seg sammen i et fellesskap enn å stå alene hver for seg.
Nesten alt innen skogbruket har endret seg i årene siden, men fordelen av å fremme økonomiske og næringspolitiske interesser i samlet flokk står ved lag.
Mange meninger
– Skogeierlaget er fortsatt en viktig stemme for å bevare interessene til skogeieren. Det er utbygginger, friluftsliv og naturvern. Mange i samfunnet i dag har meninger om hva skogen skal brukes til. Dette kan true vår mulighet til å drifte skogen på lengre sikt, sier Svein.
Det kan til tider være krevende å være skogeier, men spør du skogeierne vil de fleste si at de føler seg heldige. Skogen er en trofast følgesvenn gjennom generasjoner. Den som sørger for planting og stell skal en dag høste.
Suksesshistorie
– Skogbruket i Norge de siste hundre årene er en suksesshistorie. Fra å ha en uthogd og vanskjøttet skog på slutten av 1800-tallet, har offentlig regulering og moderne hogstteknikker gitt oss en tredobling av skogvolumet i Norge.
– Det ble drevet et intenst skogbruk og i Eidanger var det heller ikke stort mer enn busker igjen for hundre år siden. I dag har vi en veldrevet skog i området og i landet for øvrig. Det ble tatt grep som sikret et bærekraftig skogbruk, som i dag viser seg å fungere veldig godt.
– Det er derfor viktig at skogeierne får drevet eiendommene sine på en fornuftig måte også i framtiden, til glede for klima, samfunnets behov og neste generasjon, sier Svein.
– Du må bli med
Det er tre engasjerte skogeiere, som møter til en skogprat før jubileumsfesten kommende helg. I en gammel smie, som historielaget i Eidanger holder vedlike, møtes også skogeierlaget til skogdager.
Mari Andersen er den yngste i trekløveret, som har engasjert seg i styret i Eidanger skogeierlag.
– Da jeg overtok gården og skogen i 2015 sa pappa til meg at jeg måtte bli med i skogeierlaget.
– Selv har han vært aktiv skogbruker i alle år. Det gjør at jeg fikk overta en veldrevet og ryddig skog. Det er lærerikt og interessant å være med i laget. Det er et samlingspunkt. Vi har også en god leder i Svein, sier Mari, som i jobben sin som lærer inkluderer elevene i skogbruk. Da handler det om skogens kretsløp, klimabidrag og hvorfor skogen må holdes vedlike.
Gleder seg til skogsarbeid
Ragnar Friberg, som også er styremedlem i laget, har en lang karriere som skogbruker. Gården med skog overtok han i 1973.
– Jeg fortet meg alltid med fjøsstellet da jeg hadde husdyr, for jeg ville bare ut i skauen. Skogbruk har vært interessen min og jeg har vært med i styret i skogeierlaget mange ganger opp gjennom årene, forklarer Ragnar.
Han har jobbet i skogen så lenge at han vet hva den gamle redskapen, som er blitt til pynt ved smia, ble brukt til.
Han er fortsatt en ivrig skogsarbeider i egen skog og tviler ikke på at skognæringen har en lys framtid.
– Skauen kommer til å bli verdifull. Da er det viktig at skogeierne tenker langsiktig og steller skauen, konkluderer Ragnar.
Les om da revisor kom på kontroll hos Ragnar
Skogprat, boller og kaffe
– Jeg har vært leder i overkant av ti år og holder skogeierlaget i gang på et moderat nivå, vil jeg si. Jeg skulle gjerne gitt vervet videre, men det er ikke så lett å rekruttere, erfarer Svein.
Til møtene i laget serveres det boller og kaffe.
– Frukt slo ikke an, konkluderer lederen. Så bollene er tilbake.
Til jubileumsfesten blir det god middag og overraskelser. Invitasjonen har slått an blant skogeierlagets medlemmer. Rundt 60 av 95 medlemmer er påmeldt.
Jubileumstidskrift
Før var det et skogeierlag i hver bygd. På slutten av 1990-tallet slo Eidangerfjorden, Langangen og Bjørkedalen seg sammen til Eidanger skogeierlag.
– Vi har en gjennomsnittlig alder på disse lagene på hundre år, derfor passer det fint å invitere til jubileum i år, avslutter Svein Eggen.
I forbindelse med jubileet har han samlet historie og fakta.
Les den her: Jubileumstidsskrift
