Skogkultur? Ordet er et typisk stammespråk, som få forstår. – Jeg kaller meg heller plantesjef, sier Knut Anders Eknes.
Det blir plantet for lite ny skog i Vestland, noe som bekymrer både FramTre og Statsforvalteren i Vestland. Ambisjonen i 2026 var å øke planteantallet fra 1,5 millioner året før til 2 millioner planter i år. Det målet vil ikke bli innfridd.
– Jeg møter både veldig interesserte skogeiere som er opptatt av planting etter hogst, og de som bare sier «fiks det», forklarer Eknes, som er FramTres skogkulturansvarlig i Vestland og Rogaland.
Stor mangel og etterslep
Planting etter hogst skjer både gjennom FramTre, som har avtale med skogplantere som utfører jobben, og med skogeierens egen innsats. At skogeierne som skal plante selv faktisk gjør det, er kommunens ansvar å sjekke. Knut Anders følger opp med befaringer i plantefelt der FramTre har tatt på seg oppgaven på vegne av skogeieren.
Han ser et lyspunkt i planteantallet det siste året, selv om det er veldig langt igjen til å bli beskrevet som tilfredsstillende. Tross at skogloven omtaler «foryngelsesplikt», som betyr at skogeierne er lovpålagt å plante etter hogst, er det stor mangel i skogplantingen i vest.
Hvorfor så lite planting i vest?
– Skogeierne i vest er fortsatt første generasjon som har hogst. Det er ikke en tradisjon og innarbeidet kultur for langsiktig skogbruk. FramTres oppgave er å sørge for at vi får en plantebestilling samtidig som vi avtaler en hogst hos skogeier. Planteantallet har økt noe og det er skogbruksledernes fortjeneste, som er blitt flinkere til å følge opp dette i kontakt med skogeierne, sier Knut Anders.
– Det må nevnes at store avstander for teamene som planter, mangel på rett plantetype og logistikkutfordringer gjør at vi ikke alltid får plantet hos de som ønsker å plante, noe som selvsagt er veldig synd. Da kommer vi tilbake neste plantesesong og gjennomfører jobben.
Gode tilskudd
Han liker seg godt i jobben med å sørge for planting og stell av skog i vekst. Skogeierne i Vestland får 30 prosent i tilskudd til nyplanting. De får 60 til 80 % tilskudd til suppleringsplanting, det vil si planting i etterkant av nyplanting for å sikre godt nok plantantall per dekar.
Se mer: Statsforvalteren i Vestland
– Jeg føler meg grønn på en positiv måte, siden jeg bidrar gjennom jobben min til et klimatiltak. Det er ikke hovedmotivasjonen for denne jobben, men en fin bieffekt. Mest av alt liker jeg variasjonen i jobben, kontakten med skogeierne og mye jobb ut, sier Knut Anders.
Sikre framtidsskogen
Skogbrukslederen, som er rådgiver til skogeieren, skal selge inn planter i forbindelse med hogstoppdrag. Dette er et PEFC krav for å sikre ny skog til kommende generasjoner.
– Kommunene har ansvar for å sjekke at det blir plantet ny skog og kan gi dagbøter. I tilfeller der skogeiere ikke gjør konkrete tiltak for å sørge for tilfredsstillende foryngelse, har kommunen hjemmel i skogloven til å gi tvangsmulkt eller plante for skogeiers regning.
– Det finnes ris bak speilet, men det er jo en veldig inngripende måte og som er lite brukt i praksis i hele Norge. Vi håper det løser seg før man kommer til det punktet. Før jul i fjor fikk vi brev fra landbruks- og miljøvernministeren som påpekte viktigheten av å følge opp foryngelsesplikten og refererte også til virkemidlene som ligger i lovverket. Et ganske tydelig signal, konkluderer seniorrådgiver Torgrim Østgård hos Statsforvalteren i Vestland.
Halvparten av felt blir ikke plantet
– Det er skogeiers ansvar å plante etter hogst. Det ble hogd litt over 600 000 kubikk i Vestland i fjor. Etter hogst bør vi se en naturlig økning i planting, men vi ser at bare 50 prosent av arealet er gjenplantet.
– Tre år gamle hogstfelt skal sjekkes og registreres med tanke på gjenplanting. Resultatkartlegging for skog og miljø er en årlig kontroll som utføres for å sjekke effektene av skogpolitikken og se til at skogen forvaltes på en bærekraftig måte. Det er Landbruksdirektoratet som lager uttrekket av hogstfelt i den årlige resultatkartleggingen. Statsforvalteren benytter skogfondskontoen og utbetaling av tilskuddsmidlene til å sjekke om planting er gjennomført, forklarer Østgård.
Håper på ung interesse
– Mangel på kunnskap om skogbruk er en utfordring, men inntrykket er at de unge som overtar skog nå er interessert i å lære. Godt plantemateriale og kvalitet i plantearbeidet er viktig for at ny skog skal komme opp.
– Hvor stort problem er hjorten for nye planter?
– Hjorten er et litt overdimensjonert problem. Jeg vil heller si at gransnutebiller er en større utfordring. Da er det viktig å bruke godt plantemateriale som tåler en tøff start, avslutter Østgård.
