Endelig er Cecilie sjefen

Cecilie Brask Findal har visst at hun ville overta gård og skog siden hun var liten.

– Jeg har ventet og mast litt på pappa for å få overta gården. Vi ønsket å komme i gang med kuer og gardsdrift. Alternativet var at vi hadde bosatt oss et annet sted og da ville det nok ikke blitt noe eierskifte, sier Cecilie (28).

I januar overtok hun og samboeren Findal gård i Skien.

– Pappa sa lenge at det er for tidlig. Han er bare 56 år, men samtidig kan han gjøre dette nå siden han har annet arbeid enn gårdsdrift. Foreldrene mine er glad for at vi ønsket å overta, sier den ferske gårdeieren, som er utdannet agrotekniker og agronom.

Ikke langt unna gården, jobber far Thorleif Brask Findal med massemottak og steinuttak. Han ler litt av beskrivelsen med venting og masing.

Han innrømmer at eierskiftet føles litt rarere enn han hadde trodd.

– Men vi bestemte oss allerede da vi fikk unger at vi ikke skulle sitte og gnage på gården. Jeg overtok da jeg var på alder med Cecilie.

– Det er naturlig å få overta i den alderen. Det er viktig å slippe neste generasjon til når de er klare for det. Å sitte med gård og skog inn i alderdommen, er galskap, mener Thorleif.

Da han overtok, ble gården overført fra hans bestefar. De hoppet over et ledd fordi moren ikke ønsket å overta i høy alder.

Thorleif skal jobbe videre med pukkverket, som er hovedinntekten til gården, så lenge de unge gårdeierne ønsker det.

– Jeg regner ikke med at jeg skal ligge mye på sofaen, sier Thorleif.

– Cecilie har bidratt i gårdsdriften siden hun kunne gå, så nå er det paybacktime. Samtidig, når jeg har drevet gård i 30 år, er jeg glad for at de ønsker min hjelp.

– Jeg håper jeg får lov til å bidra med det jeg kan.

Mens samboeren jobber i industrien, skal Cecilie drive gården på fulltid. I tillegg til ammekuer, tilbyr de omsorgstjenester gjennom Inn på tunet.

Hun tar imot skolelever noen dager i uka.

– Det blir samboeren min som skal følge opp skogen. Han er bygutt, men veldig interessert, sier Cecilie.

En hogst ble utført på den 900 mål store skogeiendommen i fjor. I år blir det plantet 10 000 planter i hogstfeltet.

Både planting og ungskogpleie er skogsarbeid som Cecilie tenker at familien kunne gjort selv, men tiden strekker ikke til.

– Jeg er veldig opptatt med dyrestell og skal snart ha barn nummer to. Pappa har heldigvis mye kunnskap som vi kan lære av.

– Samtidig ønsker vi å lære mye selv, også. Det er jo ikke sikkert vi vil drive på akkurat samme måte som pappa, sier Cecilie.

– Jeg er opptatt av å lære mer om ordningene som finnes, som for eksempel skogfond. Hvis vi ikke benytter oss av de gode ordningene og tilskuddene som fins, kan de en dag forsvinne.