Leserinnlegg av konsernsjef Anders R. รynes
Det heter seg at den som roper i skogen, bare fรฅr ekko tilbake. Denne gangen kom det faktisk svar. Et skoglรธft i statsbudsjettet!
For en tid tilbake skrev jeg om hvordan frivillig vern av skog รฅr etter รฅr blir behandlet som en salderingspost i statsbudsjettet. Kutt fรธrst, forhandlinger etterpรฅ. En politikk som skaper usikkerhet for skogeiere og forvaltning, og som svekker tilliten til en ordning som i utgangspunktet fungerer godt.
Denne gangen ble det ikke bare ekko. Etter budsjettforhandlingene fikk frivillig skogvern et lรธft, til glede bรฅde for naturen og for dem som forvalter skogen med et langsiktig ansvar. Det er et viktig signal. Ikke bare fordi mer skog kan vernes, men fordi det gir รธkt forutsigbarhet i en politikk som er preget av kortsiktige lรธsninger.
Frivillig vern bygger pรฅ ansvar og tillit. Det samme gjรธr aktivt skogbruk. Sertifisert skogbruk handler om langsiktig forvaltning, dokumentasjon og kontinuitet. Skogen forynges, vokser videre og leverer over tid โ som karbonlager, som leveomrรฅde for arter og som fornybar ressurs for samfunnet. Altfor ofte blir skogbruk trukket inn i arealdebatten som om aktiv drift er det samme som nedbygging. Det er en feilslutning. Et hyttefelt eller en vei er et varig tap av natur. En hogstflate er starten pรฅ en ny skoggenerasjon. Skogbruk er bruk av areal, ikke nedbygging av det.
Vern av de mest verdifulle omrรฅdene gir fรธrst mening nรฅr resten av skogen forvaltes godt. Aktivt og sertifisert skogbruk handler om รฅ ta ansvar for helheten โ รฅ drive skogen med langsiktighet og kunnskap. Slik blir vern og bruk to uttrykk for samme langsiktige forvaltning.
Skoglรธftet i statsbudsjettet er et riktig steg, men det forplikter ogsรฅ. Forutsigbarhet over tid er avgjรธrende dersom skogen fortsatt skal vรฆre en del av lรธsningen for klima, natur og verdiskaping.
Denne gangen kom det svar i skogen. Nรฅ gjelder det รฅ sรธrge for at det ikke blir med dette ene svaret.
