Bygge skogsvei? Per har tips

– Skal du først bygge, så gjør det skikkelig, anbefaler fylkesskogmester Per Kristoffersen.

Interessen for å bygge solide skogsveier har økt betydelig de siste fem årene. Men hva er en solid skogsbilvei?

– Det er en vei som er bygd med sprengt fjell, det vil si at veien blir forankret i fast grunn. Med utgangspunkt i fast grunn legges grovere og finere masser lagvis. Dette gir en tidløs vei som tåler tung transport, økt nedbør og flom, forklarer Per, som har godkjent søknader om tilskudd til veibygging hos Fylkesmannen i Telemark i 20 år.

Hva koster en meter?

– Den moderne og solide skogsveien koster fra 900 til 1100 kroner per meter. Med god planlegging og ressursutnyttelse kan den komme på 700 til 800 kroner per meter. Det er vanskelig å komme lavere i meterpris enn 600 kroner per meter. Regner du sparte vedlikeholdskostnader på sikt med en god vei fra starten av, er min anbefaling at du bygger den beste løsningen selv om den koster noe mer.

Sparer tid og penger 

– I høst har nedbøren flommet ned. Da trengs stikkrenner som tåler mengdene. Straks tømmeret er hogd, skal varen fram til kundene i rett tid. For å oppnå økt effektivitet må tømmerbilsjåførene komme greit fram, kunne snu, slippe å få ødelagt lakk og speiler av kvist og ikke hindre andre trafikanter, oppsummerer fagsjef i AT Skog, Simon Thorsdal.

Han jobber blant annet med næringspolitikk og bedre rammevilkår i skogbruket.

– Tømmertransport med bil er langt billigere enn terrengtransport gjennom skogen med lassbærer. Å bygge skogsbilvei har rett og slett mange gode effekter.

– Jeg har gått gradene

Per Kristoffersen er oppvokst i Siljan i Telemark, der farens hans jobbet som skogsbestyrer for Fritzøe. Som liten var han med faren på jobb og husker at ungene ble låst inn i bilen, så faren visste hvor de var da en tømmerfloke skulle sprenges i Siljanvassdraget.

– Senere fikk jeg sommerjobber i skogen. Jeg begynte å plante i 1966. Senere utførte jeg ugrasslått med sigd. Jeg har tatt noen vepsebol med sigd. Så har jeg ryddet med ryddesag og motorsag. Jeg har også utført hogst for Fritzøe da billene herjet som verst på 1970-tallet. Jeg har gått gradene, kan du si.

Opptil halvparten i tilskudd

Fylkesskogmesteren er kjent for å være en engasjert og dyktig mann i arbeidet med skogsbilveier. Som følge av sammenslåinger, jobber han nå hos Fylkesmannen i Vestfold og Telemark. Ansvaret for skogsveier og skogsdrifter i vanskelig terreng fortsetter som før. I 2018 ble det bygd 11,6 km nye skogsbilveier og ombygd 25,6 km skogsbilveier i Telemark.

– Skogeiere som søker om ombygging eller nybygging av skogsvei, må satse på en solid og langsiktig veiløsning for at statlig tilskudd er mulig. Oppfyller veien kravene i klasse 3, 4 eller 5 er tilskuddet fra 20 til 50 %.

Positiv jobb

– Jeg liker godt å samarbeide med menneskene som jobber med skog og vei. De er tiltaksorientert. Å bygge skogsvei er en stor beslutning, som gjør jobben med å følge opp prosjektet spesielt moro. Skogeierne, AT Skog og kommunene er veldig positive til veibygging. Det skjer mye aktivitet i ettertid og folk er veldig fornøyd.

Per Kristoffersen innrømmer at hans blikk er veldig fagorientert når han kjører eller går tur.

– Da ser jeg jo hvordan veien er bygd og gjør meg noen tanker. Er det nok stikkrenner? Hvor kunne veien gått oppi den lia? Vil denne veien holde i lengden? Det hender jeg tenker huff og huff.

Søk før 15. april

– I årene fra 1950 og utover på 1960-tallet var det vanlig å bygge veier med stedegne masser, det vil si at de bygde veier av det beste de fant der og da. Mange slike veier er gode med stedvis stor mengde sprenging av fjell i grøfter og veitrasé for å komme fram, men det er også et stort behov for ombygging, forklarer Per.

– Interessen er stor for å bygge om gamle veier nå. Med økt aktivitet i skogen, ser skogeierne at veien trenger oppgradering for å tåle dagens transport, oppsummerer Per Kristoffersen. Søknadsfristen for tilskudd til skogsbilvei er 15. april 2020.

FAKTA

SKOGSBILVEI: Med utgangspunkt i grunnfjell bygges veien opp med et lag forsterkning på 30 til 50 cm (grovsprengt stein), 20 til 30 cm bærelag (mindre grov stein), 10 til 20 cm avretningslag (grov grus) og 10 cm slitelag (finere grus).

DRENERING: Minstekrav på stikkrenner er 40 cm i diameter av hensyn til mye nedbør og flom.

BRUK FAGFOLK: Skogeierne bør benytte en veiplanlegger for en fullstendig og god søknad. AT Skog kan bidra med veiplanlegging.

SØKNAD: Skogeier sender til kommunen og denne skal inneholde en byggeplan med kostnadsoverslag, arbeidsbeskrivelse m.m.

TILSKUDDET: Tilskuddspotten til skogsbilveier har økt jevnt. Tilskuddssummen for 2020 er ikke klar.