Bygge kraftverk? Tor Bendik vet hva som er lurt

Nylig åpnet Bergsåi kraftverk i Fyresdal, et av mange nye småkraftverk i Norge. Tor Bendik Midtgarden (65) og neste generasjon skogeier er dermed sikret en solid årlig inntekt på flere hundre tusen kroner.

– Datteren min, Marte, overtok nylig gården og skogeiendommen. Hun vil ha en inntekt fra fallrettsleie på 300 000 kroner årlig med en strømpris på 1 krone per kilowattime. Det er et forsiktig estimat. Inntekten kan lett bli både doblet og triplet, sier skogeieren i Fyresdal.

Stort småkraftverk

Nylig ble Tor Bendik pensjonert fra jobben i Statkraft, der hans oppgave var drift og vedlikehold av vannkraftverk. Etter en lang prosess med initiativ, engasjement, ventetid, oppturer og nedturer, kunne småkraftverket starte produksjonen i høst, bare noen steinkast unna gården Nedre Midtgarden.

– Det er blitt et stort småkraftverk som skal produsere 10 millioner kilowattimer, konstaterer Tor Bendik foran kraftverket, som ligger i enden av et fall på 240 meter.

Rørene, som er opptil en meter i diameter, er gravd ned i en 20 meter bred gate gjennom terrenget. Hele rørgaten fra topp til bunn er 3,2 kilometer lang.

Prosess siden 2012

Tor Bendik begynte planleggingen av et kraftverk på eiendommen i Fyresdal i 2012. Han inviterte med tre naboer, de etablerte et aksjeselskap og engasjerte en ingeniør med erfaring fra sju andre kraftverksetableringer. Biologiske undersøkelser ble utført og det ble søkt om konsesjon hos NVE i mars 2015. Først i august 2018 fikk de konsesjon.

– Regjeringen lover at det skal ta kortere tid å få behandlet konsesjonssøknader framover. Da konsesjonen kom til vårt prosjekt, var strømprisen nede i noen få øre. Da ble hele prosjektet lagt på is og to av naboene trakk seg, men de ville fortsatt leie ut fallrettighetene, forklarer Tor Bendik.

Nabo med ny giv

Drømmen om kraftverket ble reddet av Willy Skjeggerud, som kjøpte naboeiendommen til familien Midtgarden. Han hadde drivkraften til å ta prosjektet videre.

Alle fallrettighetene ble samlet i ett selskap. Konsesjonen var i boks, miljøundersøkelsene var utført og avtale med berørte grunneiere om veibruk var ferdig forhandlet.

Firmaet Småkraft AS, som per i dag eier 170 mindre kraftverk i Norge, fikk dermed tilbud om en ferdig pakke fra Skjeggerud. Tidligere i prosessen var det ingen av grunneierne som ville ta risikoen med å bygge et kraftverk til 38 millioner kroner. Småkraftverk AS var interessert og sa ja til den ferdige pakken.

– Hvor risikovillig er du?

Fallrettighetene er leid ut i 60 år til Småkraft AS, som har tatt hele risikoen med utbyggingen. Som en av grunneierne, får familien Midtgarden sin del av 10 prosent av bruttoinntektene fra kraftproduksjonen. Nedre Midtgarden har 32 prosent av fallet.

– Hvor mye risiko er du villig til å ta? Det er det viktigste spørsmålet du bør stille deg om du vil få i gang kraftproduksjon på eiendommen.

– Jeg tror mange bommer på risiko. Du kan oppnå større inntjening med større risiko, men det er viktig å tenke på konsekvensene om verden endrer seg. For oss var det ikke aktuelt å satse gård og grunn for å bygge kraftverk, selv om regnestykket så lovende ut.

Hva skal til?

Tor Bendik har lang yrkeserfaring fra kraftselskap og nå egen erfaring som grunneier. Han har gode råd.

– Du må ha et fall som er lønnsomt å bygge ut, du må ta stilling til hvor høy risiko du vil ta og du må bruke proffe folk som vet hva de driver med.

– Det er mange fallgruver og det er ingen hemmelighet at kraftselskapene har lurt mange inn på dårlige avtaler. Mitt første krav var at fallrettsleien skulle være fra bruttoinntekten i kraftverket, altså av hele kraftproduksjonen. Med inntekt fra nettoproduksjonen, kan tallene manipuleres og grunneier får en mindre del av inntektene.

Gir muligheter

I tillegg til en godt drevet skogeiendom på nesten 10 000 mål, som har hogstinntekter årlig, kan neste generasjon nyte godt av verdiskapingen fra kraftproduksjonen. 

Marte Martilla Dybdal (33) overtok gården sammen med ektemannen, Tore Dub Dybdal, i 2019.

– Vasskraft er reinare energi og medfører mindre belastning for miljøet enn mange andre energikjelder. Likevel medfører det store inngrep i naturen å bygge eit kraftverk. Det er eit stort ansvar. I tillegg veit me ikkje heilt korleis framtida vert. Det kan verke som somrane er tørrare. Korleis vil produksjonen sjå ut då, undrer Marte, som synes det er veldig fint at faren har lagt så godt til rette for faste inntekter. Selv om det kan føles litt skummelt, gir kraftverket muligheter for å leve mer av gården framover.

– Kjempetro på vann og sol

– Denne utbyggingen er lønnsom med en strømpris på 25 øre. Jeg tror ikke vi får en kraftpris på 4 – 5 kroner, men mellom 50 øre og 2 kroner er realistisk. Jeg så at kraftbehovet etter 2010 var stigende, mens de siste, store utbyggingene på kraft i Norge skjedde på 1980 tallet. Det er et stort etterslep.

– Jeg har veldig tro på en renessanse for vannkraftverk. Det er riktig nok sår i terrenget oppover lia med 20 meter brede rørgater, men de er lagt under bakken, vil gro til igjen og skjemmer ingen på sikt. Jeg har kjempetro på kraft fra vann og sol, rett og slett fordi det er mindre kontroversielt og mer skånsomt for omgivelsene enn vindmølleparker. Det vil bli rift om småkraftverk, men ikke selg deg for dyrt, råder Tor Bendik Midtgarden.