Brukt motorsag siden han var 9

– Faren min kjøpte motorsag i 1961. Han torde ikke bruke den, men jeg og broren min fikk lov.

Nå har Ånund Eldhuset (66) felt 280 000 trær med motorsag. Han har slitt ut 70 motorsager.

Ny hvert år

– Jeg kjøper en ny hvert år, sier Ånund, som er skogeier i Åraksbø i Setesdalen. Han bor på gården Eldhuset, der slekten har levd av landbruk og skogbruk siden 1400-tallet.

– Jeg må ut i skogen hver dag. Siden 1977 har jeg skrevet dagbok om aktiviteten i skogen.

Han vet derfor at han nå har passert 70 000 kubikk felt med motorsag. Det utgjør 1600 vogntog. Med 40 kubikk på lasset, ville tømmerbilene blitt en kolonne på tre mil.

– Her har jeg dokumentasjon på alt jeg har hogd, kappet og dratt ut av skogeiendommer på strekningen fra Evje til Bykle. Oppdragsradiusen er 5 mil i hver retning fra gården.

– Nok av oppdrag

– Jeg tar oppdrag i hele Setesdalen, men helst nærmest hjemme. Jeg får nok av oppdrag. Skogen min vokser ikke så mye hvert år.

– Det jeg hogger for egen del, er gjort unna på to til tre dager. Jeg hogger derfor mest for andre.

– Da blir det oftest oppdrag som er for små for skogsmaskiner. En skogsmaskin blir ferdig med 200 til 300 kubikk på en dag, mens jeg bruker en måned.

– Noen vil ha tømmeret felt med motorsag for å unngå spor i terrenget. Mange oppdrag er også i bratte lier, der motorsag er eneste mulighet.

– Om du hadde en sønn på 9 – ville du sendt ham ut med motorsag?

– Å, ja. Det er viktig å begynne så tidlig som mulig. Jeg og broren min dro ut og prøvde oss fram. Jeg har aldri hatt uhell med motorsaga.

– Blir jeg sliten, stopper jeg. Jeg har alltid kontroll, ellers hogger jeg ikke. Selv om jeg er i skogen hver dag, er det viktig å trene kondisjon og styrke.

Ånund har vurdert å bygge seg et treningsrom på gården, men har ikke hatt tid. Derfor løfter han en egenprodusert vekt på 50 kilo, som han løfter i låven blant verktøy, maskiner og kubbestoler.

Stoler av 500 år gammel furu

I tillegg til å felle tømmer, bygger han laftede uthus og hytter av rundtømmer, som han selv har felt, barket og tørket ute om sommeren. Han lager også møbler.

– Kubbestoler er veldig populært, men jeg har ikke tid til å produsere flere, sier Ånund. Han har noen prakteksemplarer stående på låven.

Et par stoler er så brede at det er plass til to. De er laget av en 500 år gammel kjempefuru fra heia over bygda.

– Lidenskap må ligge i bunn

– Faren min var lærer og ville ha meg på skole. Jeg tok gymnaset. Broren min er utdannet ingeniør, men jeg ble tidlig fast bestemt på at jeg ville jobbe i skogen.

– Ingen kan leve av manuell hogst. Det er dårlig timelønn, så lidenskap må ligge i bunn. Levebrødet mitt er kombinasjonen av sau og skogsarbeid. Laftehyttene jeg lager er godt betalt, forklarer han.

– Jeg blir ikke lei av å jobbe i skogen. Hvis jeg har annet arbeid, så lengter jeg dit. Jeg kan ikke helt forklare hva det er som driver meg, men jeg må kjenne at jeg bruker kroppen.  Jeg har nok arvet det av far og bestefar. De var begge voldsomme til arbeid.

I kulde og solsteik

En hogstmaskin feller 30 000 til 40 000 kubikk i året. Ånund har brukt rundt 12 år på samme volum. Da har han også kjørt tømmeret fram til nærmeste vei.

– Jeg får skogsarbeidet til å gå rundt med veldig lave driftsutgifter. Jeg kjøper en motorsag i året. Skidderen ga jeg 60 000 for og tjente den inn på tre måneder.

– Da jeg felte 3500 kubikk på et år, sleit jeg ut to motorsager.

Jobber uansett vær

– Jeg er i skogen og jobber uansett vær. Jeg husker bare en gang jeg har dratt hjem. Da hadde jeg så mye motvind at treet ikke ville dette ned. En gang falt trærne ned rundt meg fordi vinden var så sterk.

–  Jeg hogger aldri trær hvis jeg ikke har kontroll. Jeg driver alltid løpetrening i ulendt terreng. Da må jeg se meg for i hvert steg. Jeg må følge med og det samme gjelder med motorsag i skogen, presiserer Ånund.

– 28 minus er det kaldeste jeg har opplevd i skogen. Det var svinkaldt. Heldigvis er det varme i håndtakene. Spesielt om høsten når sludd og regn gjør vottene våte, er det gildt med varmen.

– Om sommeren kan jeg jobbe i 32 varmegrader i solsteiken, men tar en pause midt på dagen for å bade i en bekk eller vann i nærheten.

Viktig å jobbe jevnt

Ånunds råd til andre som vil hogge selv, er å jobbe jevnt i skogen.

– Ikke hogg mest mulig på en dag og så ta en lang pause. Du må jobbe litt med skogen hver dag, til og med lørdag. Går det på det jevne, får man god rutine og kontroll.

– Jeg har ikke hatt uhell, bortsett fra noen skrubbsår. Og så har jeg en halv tommerfingernegl etter at motorsaga fikk tak i fingertuppen. Jeg har alltid vært nøye med hørselvern og hjelm.

Skiløper i toppsjiktet

Til tross for at Ånund er en skiløper med en imponerende historikk i skisporet, bruker han ikke opp dyrbar arbeidstid i dagslys for å se VM og andre skirenn på tv.

– Skirenn kan jeg se til kvelden. Jeg har aldri valgt å ikke dra ut i skogen hvis jeg kan. Nei, det går ikke. Jeg må ut å bruke kroppen, sier Ånund, som har vunnet Sesilåmi, en distanse på 52 km fra Brok til Sirdal, de fire gangene han deltok.

Birken har han fullført tre ganger. I 1977 gikk han forbi Ivar Formo. Det var året etter at Formo ble olympisk mester. Ånund ble nummer 8 av 14 000 deltakere.

Ånund Eldhuset kunne vært en kjent skiløper, men det har han ikke hatt tid til. Han har alltid ønsket seg ut i skogen for å slite ut en motorsag til.